Kursdag

Felles voksenledelse i skolen

 
Systemarbeid for å sikre et godt læringsmiljø for elever, et godt arbeidsmiljø for ansatte og trygghet for alle
Paul Viktor Wiker/ godskole.no

Arbeidsområder

      Elevuro/ dårlig læringsmiljø
      Elevkonflikter
      Mobbing/ krenkelser
      Negativitet mot voksne
      Klasseledelse
      Mangler i voksennettverket
      Skole – hjem samarbeid
      Systembygging/ skoleledelse
 

Krenkelser og mobbing

      Alle skal ha en god hverdag i skolen
      Hver 20. elev opplever å bli mobbet en eller flere ganger hver uke
      Det er mulig å ta gode grep og være i forkant
 

Hvordan det kan bli i elevgrupper I

      Uro, høyt lydnivå, elever som avspores, elever som har vondt i hodet
      Et «tåketeppe» av forglemmelser, uvaner, tull og tøys
      Lærere som ofte må mase og korrigere
      Lærere som kjefter, blir sinte, handler i etterkant
      Elever med ulike roller:
      Klovnen, utfordreren, den negative,
      Er det så nøye» – eleven, den passive
      Kverulanten, den som henger seg på, utøveren
      Dårlig faglig progresjon. Elever som blir hengende etter de andre
 

Hvordan det kan bli i elevgrupper II

      Usikkerhet. Få som tør å stikke hodet frem.
      Negativitet
      Hierarki
      Utestenging
      Mobbing
      Usynlige konflikter og negative relasjoner som voksne ikke ser så lett
      Barn som har tatt makta overfor andre barn og overfor voksne
      Foreldremotsetninger
      Motsetninger og mistillit mellom hjem og skole
 

Seks drivkrefter for endring og forebygging

      Den gode en-til-en relasjonen
      Anerkjennelse/ Å bli sett på det du lykkes med
      Tilrettelegging
      Ansvarliggjøring
      Begrensning
      Å lykkes med noe/ få til endring
 

Fire innsatsområder

Etablere felles ledelse
      Felles standarder
      Felles rutiner
      Felles strategier
      Definere kaosfaktorer
      Vedlikehold
Elevsamtalen
      Hovedverktøy
      Fast rutiner og organisering
      Langsiktighet
      Relasjonsbygging, kartlegging, normdanning, tilrettelegging, korrigering
Samarbeid med foreldre
      Foreldre er forskjellige
      Informasjonsrutiner
      Lav terskel for kontakt begge veier
      Bruk av klassekontakter
      Å la motsetninger bli mellom voksne
Skolen
      Systemarbeid
      Tilrettelegging
      Hvor trykker skoen
      Kaosfaktorer
      Kunsten å velge bort
      Innføring av verktøy
 

Elevsamtalen I

      Serier av korte en-til-en samtaler
      Alle elever bør sees en-til-en hver 2-3 uke
      Noen kan trenge flere samtaler hver dag
      Lengde: fra 3-10 minutter. Lengre i starten.
      Skal i utgangspunktet være gode samtaler for eleven
      Samtalene er målrettede. Lærer må vite hvor man vil med samtalen.
 

Den regelmessige elevsamtalen: Hvorfor

Et verktøy for:
      Tillits- og relasjonsbygging
      Kartlegging/ Få innsikt
      Normdanning
      Korrigering
      Tilrettelegging
      Tilpasset opplæring
      Forebygging
 

Utvikling av standarder: Definere uønsket atferd

      Komme for sent til timen
      Ta ordet uten å ha fått det
      Glemming av skolesaker, gymtøy, underskrifter, lekser etc.
      Spising og drikking i timen uten lov
      Vandring i klasserommet
      Gå inn i andre klasserom
      Ikke følge lærerens beskjed
      Fremmede ting framme i timen
      Fikling og uønskede lyder som raping, plystring, nynning, krølling av papir mmm.
      Skriving og tegning på pulter, bøker, andres ting
      Tyggegummi og godteri på skolen
      Gå ut av klasserommet uten tillatelse
      Vipping på stolen
      Bytte plass uten lov
      Kasting av ting som viskelær, lapper mmm
      Caps, hette, yttertøy, sko på inne
      Slå i skap, dørkarmer etc.
      Løping/ herjing inne
      Sprette ball inne
      Medlærervirksomhet. Du passer på det selv, så skal læreren passe på resten
      Kverulering
      Avbryte andre som har ordet
      Knuffing/ lekeslossing
      Voldsom lek
      Utestenging
      Ødelegging av egen, skolens eller andres eiendom
      Negative blikk, negativ latter, negativt kroppsspråk, spesielt ved fremføringer
      Bruk av uønskede kallenavn
      Banning, negative kommentarer, erting
      Slag, spark, dytting
      Trusler og tulletrusler
 

Utvikling av felles standarder

      Uønsket atferd vs. Forventninger til elever
      Bruk av ordet «ikke»
      En «negativ vinkling» eller en oversettelse og klargjøring av forventninger?
      Konkretisering for både voksne og elever
      Den viktige prosessen
      Se standarder i sammenheng med rutiner og kaosfaktorer
 

Felles rutiner I

      Hjelper elever til å ta riktige valg
      Begrenser handlingsrommet til å kunne ta dårlige valg
      Bidrar til å skape gjenkjennelse, trygghet og forutsigbarhet for alle i skolen
      Praktisk hjelp for alle ansatte
Skill mellom rutiner for elever og rutiner for voksne
 

Felles rutiner II

Tre gode spørsmål
      Hvilke rutiner har vi som fungerer og som vi kan samles om?
      Når blir ting kaotisk eller vanskelig for lærere eller elever?
      Hvilke rutiner kan vi etablere for å være i forkant av eller fange opp disse situasjonene?
 

Felles rutiner III

      Inngangssituasjon
      Fra friminutt til klasserom på en god måte
      Oppstart av økter
      Når starter timen?
      Visuelle signaler. Timeglass. Fast ståsted.
      Info om mål, innhold, arbeidsmåter. «Hva og hvordan»
      Overgangssituasjoner/ Skifte av aktivitet
      Tydelige beskjeder. Starte i riktig ende.
      Sjekk ut om elevene har forstått.
      Forespeiling av utfordringer og evaluering i etterkant
      Kall tilbake og gi ny beskjed om 3-4 gjør feil valg
      Avslutning av økter/ utgang
      I god nok tid
      Tid til overs: Evaluer: Hva gikk bra og hva må bedres?
      Rydd pult og gjør klar til neste økt
      Elevene skal først gå når læreren gir tegn
      «Nå er du klar så nå kan du gå»
      Går klokka i klasserommet riktig? Ringetid er riktig?
      Send ikke ut før tiden
      Tilstedeværelse ved utgang
      Ryddighet i klasserom, gang og fellesrom
      God ytre struktur kan hjelpe ustrukturerte elever
      Rydding av hyller, skap og sekk på arbeidsplan
      Er hyller i klasserom riktig plassert?
      Gardiner, elevarbeider, bøker, pulter
      Blyantspisser med holder
      «Grip fatt i de små tingene, og mange store vil falle på plass av seg selv»
      Kontakt/ Samarbeid med foreldre
      Informasjon, ukeplan, ukebrev
      Den lave terskelen for kontakt
      Forventningsavklaringer
      Foreldres forskjellighet
      E-post, telefon, SMS, telefontid, kontortid
      Å sette inn på konto/ Å komme i posisjon
      Utviklingssamtalen
      Bruk av foreldrekontakter
      Foreldremøter: Innkalling , form og innhold
      Samarbeidsrutiner i skolen
      Bruk av samarbeidstid
      Involvering av assistenter og faglærere
      Felles ledelse/ Info fra elevsamtaler/ krenkelser
      Vedlikehold
      Inspeksjonsrutiner
      Tilstedeværelse og synlighet
      Inngripen
      Å velge å se
      Når ting blir vanskelig
 

Eksempler på kaosfaktorer

      Mange voksne
      Manglende gjennomsiktighet
      Teamtid: Mange tema og oppgaver
      Vekslende timeplaner
      Liten kontakt med egne elever
      Manglende tilhørighet: Basisgrupper/ på tvers/ smågrupper/ på tvers av trinn/ hyppige endringer
      Lærerbytte i doble økter
      Lange økter uten pauser
      Mange elever inn samme dør på en gang
      Inspeksjonsordning
      Manglende back-up
      Manglende kontakt med foreldre
      Manglende forberedelse til timer
      Skriving på tavle med rygg mot elever
      Elever som har skap utenfor klasserom
      Uforutsigbar vikarsituasjon/ vikarstopp
      Materiell som må hentes fra andre rom/ som er borte
      Mangel på klare føringer (garderobe……)
      Manglende samarbeid alle veier
      Få voksne til å kle på 1-klassinger
      Manglende ringeklokke
      Klokker som går feil
      Trang hverdag
      Manglende voksentilstedeværelse
      Stor frihet for elever
      Mangel på kontinuitet, årshjul
      Bruk av vikarer
      Mangel på grupperom/ elevsamtalerom
 

Lærerens mange roller

      Læreren/ veilederen
      Fag og læring
      Inspirere, motivere, glød, tilrettelegging
      Omsorgspersonen
      Oppdrageren
      Samarbeideren
 

Læreren som omsorgsperson

      Tilstedeværelse. Nærvær. Å bli sett.
      Trygghet/ Fravær av gjentatt krenkelse
      Betydningen av den gode en-til-en relasjonen
      De mest relasjonssvake elevene
      «Jeg har et godt forhold til gruppa, jeg.»
      Omsorg handler også om fasthet, tydelighet og forutsigbarhet
 

Læreren som oppdrager

      Grensesetteren
      Normdanneren
      Skille lærer – elev/ voksen - barn
      Eksempelet
      Ordbruk: Ironi, sarkasmer, banning,
      Hvordan snakker vi med/ om/ til hverandre?
      Bruk av blikk og kroppsspråk
      Samarbeid når flere voksne er i rommet
 

Læreren som samarbeider

      Inn mot foreldre
      Ta ledelsen
      Teamet/ assistenter/ lærere/ ledelsen
      Instanser utenfor skolen (PPT, Logoped, etc)
      Politi/ Lokalmiljø
 

Den stødige stabile voksenrollen

      Ta kontroll. Være en tydelig voksen
      Humør som smitter
      Bygge positive relasjoner
      Involvering og nærvær
      Ha tillit og autoritet
      Bevisst sin kommunikasjon
      Forutsigbar og konsekvent
      Aktivt samarbeidende
      Vel forberedt og faglig innsikt
 
 






















o